ADVOKATFIRMAET BJERKE WANGBERG

Det tilligger kommunen å føre kontroll med utøvelse av kommunale salgs- og skjenkebevillinger. God planlegging og organisering av salgs- og skjenkekontroller er et godt verktøy til å få oversikt over fokusområder for  alkoholforvaltningen, finne satsningsområder og til å følge opp kommunens alkoholpolitiske handlingsplan. I
denne artikkelen gis det praktiske råd for organisering og oppfølging av salgs- og skjenkekontroller.

​

Det nevnes kort at det er viktig å foreta jevnlige dokumentkontroller av salgs- og skjenkebevillingene. Dette er en ren kontorforretning for å undersøke om de vilkår som bevillingen er gitt på, samsvarer med de faktiske forhold. Videre kan det være på sin plass å undersøke vandel for styrer og stedfortreder underveis i bevillingsperioden for å kontrollere at de ansvarlige fremdeles oppfyller kravene for rollen. Dette er imidlertid ikke det man ofte forbinder med ‘salgs- og skjenkekontroll’, men er likevel et viktig og lovlig virkemiddel for kommunen som bevillingsmyndighet.

Fysiske salgs- og skjenkekontroller utført av skjenkekontrollører utføres av kommunens egne ansatte eller av firma i ekstern regi. Uavhengig av hva kommunen velger av ordning, bør salgs- og skjenkekontrollene organiseres ut fra kommunens egne føringer med utgangspunkt i vedtatte alkoholpolitiske handlingsplan. Handlingsplanen gir uttrykk for hvordan kommunestyret ønsker at kommunens alkoholforvaltning skal være i deres periode, og den skal følges lojalt opp av administrasjonen. For de tilfellene der det benyttes ekstern leverandør, bør det gis klare instrukser om fokusområder for kontrollene, slik at de alkoholpolitiske retningslinjene følges opp konkret ved siden av de områdene alkohollovgivningen angir som særlig viktige.

Aller først må kommunen ha en god oversikt over hvilke salgs- og skjenkebevillinger som er utstedt, samt oversikt over hva slags virksomhet bevillingshaverne driver. Salgsbevillinger i vanlig dagligvarebutikk kan gjerne tas ut som en egen kategori. Videre kan det være et godt tips å dele inn skjenkestedene i typer, slik at puber, restauranter og nattklubber utgjør hver sin kategori. Slik får man raskt oversikt over risikonivå i forhold til alderskontroll, overskjenking, salg til mindreårige mv. Butikker får erfaringsmessig kontroll på alderskontroll, plassering og tildekking av alkoholholdige varer, mens nattklubber med lange åpningstider bør ha mer inngripende kontroller med inngangs- og alderskontroll, overskjenking, diskrimineringsforbud, og mulig også kontroll i forhold til bruk av narkotiske stoffer på stedet.

Når man har denne oversikten, er det hensiktsmessig å se hen til de alkoholpolitiske retningslinjene for å finne om kommunestyret har gitt eksplisitte føringer for hva de ønsker fokus på. Dette må hensyntas i den videre organiseringen av kontrollene, både hva gjelder omfang, hyppighet og fokusområder.

Minimum antall salgs- og skjenkekontroller er tre ganger antallet salgs- og skjenkesteder i kommunen. Om det er 20 salgs- og skjenkesteder som har bevilling, skal det altså minimum avholdes 60 kontroller totalt. Det er krav om at hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres én gang årlig. Utover disse minimumskravene avgjør kommunen selv hvordan kontrollene fordeles, og hvor mange kontroller som skal gjennomføres. Det er da avgjørende å sette inn korrekt antall kontroller og fordele dem godt i forhold til risiko og type bevilling.

Videre må kommunen ta stilling til hvor mange kontrollører som skal på hvert enkelt oppdrag. Det er nå krav om at skjenkesteder med bevilling skal kontrolleres av to kontrollører sammen. Igjen er dette et minimumskrav, og på større steder kan det være hensiktsmessig å sette inn tre eller flere kontrollører for å få et helhetlig blikk på utøvelsen av bevillingen. For salgsbevillinger gjelder ikke et tilsvarende krav, men av bevishensyn vil det likevel være en fordel med to kontrollører som kan støtte hverandres observasjoner dersom brudd avdekkes.

Hver kontrollrunde bør ha føringer på om kontrollen skal være åpen eller anonym, hva som skal kontrolleres, om det skal være særlig fokus på ett eller flere spesifiserte forhold, hvor mange kontrollører som skal være med og hvor lenge de skal oppholde seg på stedet for å få tilstrekkelig grunnlag for kontrollen. Kontrollørene kan også få instruks om å ta en ren veiledningsrunde hos angitte bevillingshavere på spesifikke tema. Videre er det en forutsetning for en god kontroll at kontrollørene har satt seg nøye inn i bevillingen og de vilkår som eventuelt er fastsatt fra kommunens side. Det bør også avklares om salgs- eller skjenkestedet selv har satt egne vilkår som er relevante for deres forvaltning av salgs- eller skjenkebevillingen.

Kontrollene må følges opp på en god måte. Her må saksbehandler gå nøye gjennom rapportene, og notere seg dersom det er gjentakende forhold som krever oppmerksomhet. Slik legger kommunen grunnlag for veiledning ut mot bevillingshaverne, enten det gis individuelt eller på kursdager eller samlinger. Det er også viktig å ha en løpende og åpen dialog med alle bevillingshavere slik at det oppleves at det er lav terskel for å stille spørsmål og få råd i den løpende driften.

Ved å føre grundige kontroller som er godt forankret i alkoholpolitisk handlingsplan, med fortløpende oppfølging og veiledning, skaper kommunen en god dynamikk mellom kommune og bevillingshaver, som igjen er en viktig del av en helhetlig og trygg alkoholforvaltning.