ADVOKATFIRMAET BJERKE WANGBERG

Forbudet mot alkoholreklame skaper stadig debatt, både i mediene, i den enkelte kommune og ikke minst på skjenkestedene. Forbudet ble skrevet på en tid da sosiale medier ikke eksisterte, og kommunen kunne enkelt kontrollere det enkelte skjenkested ved visuell besiktigelse når de var ute på inspeksjon. I dag er samfunnsbildet et helt annet, og det blir stadig nye fora å spre informasjon om de tilbudene det enkelte skjenkested har, herunder både bilder, filmer og tekst. Men hva er faktisk lov?

Reklameforbudet fremgår av alkoholloven § 9-2 og alkoholforskriften § 14-1: Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt, herunder ved tekst, film og bilder. Dette gjelder også andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk, så fremt at en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som reklame for alkoholholdig drikk. Reklameforbudet er følgelig et totalforbud, og skal behandles som sådan. Det følger imidlertid visse unntak av alkoholforskriften.

Man må som utgangspunkt ha klare holdepunkter for hva som regnes som ‘alkoholholdig drikk’ og ‘reklame’ for å kunne håndheve forbudet på en god måte.

‘Alkoholholdig drikk’ er all drikk med mer enn 2,5 volumprosent alkohol. All drikk som har 2,5 volumprosent alkohol eller mindre, er det således fritt frem å reklamere for både med bilder, film og tekst, uavhengig av hvilket medium man bruker.

Definisjonen på ‘reklame’ følger av alkoholforskriften § 14-2: ‘Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed’ og med den hensikt å fremme salg. Det er således gitt noen retningslinjer for hva som direkte omfattes av reklameforbudet og også hva som ikke rammes, men disse åpner igjen for en viss grad av skjønn fra aktørene. Det er omfanget av dette skjønnet som trenger videre veiledning for å kunne håndheve forbudet effektivt og rettferdig overfor bevillingshaverne.

I bunnen av alle vurderinger av hva som omfattes av reklameforbudet må aktørene ha klart for seg formålet: å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkoholholdig drikk, samt å opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer skiller seg fra andre handelsvarer, og at det er behov for særskilt regulering som begrenser alkoholforbruket i Norge. (note 1) For videre veiledning om reklameforbudets innhold, vises til Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame, gjeldende fra 1.11.2015. (note 2)

Denne artikkelens hovedfokus er å gi mer praktisk innføring i hva man har lov til når det kommer til publisering av bilder og annet innhold på nettsider og sosiale medier slik som Facebook, Instagram, Twitter mv. Dog er det svært viktig for alle aktører å ha de grunnleggende reglene i bakhodet når vurderingene gjøres, slik de er beskrevet over. Det er forskjell på hva skjenkestedene kan publisere på nettsidene sine og hva de kan publisere på sosiale medier. Dette er fordi nettsidene er enklere å holde ‘under kontroll’ av det enkelte skjenkested, slik at de har oversikt over informasjonen som gis, og også hva som deles utad. På sosiale medier er det liten eller ingen kontroll over hva besøkende kan dele og hva som spres ved hjelp av mediets egne funksjoner, herunder i form av annonser mv. på enkeltpersoners private profiler ved hjelp av såkalte cookies mv.

Et godt tips til skjenkestedene er følgelig å ha en ‘disclaimer’ på sine nettsider om at deling av innholdet ikke er tillatt, og at de som benytter seg av nettsidene aksepterer denne begrensningen. Videre bør det være en hovedregel for alle skjenkesteder at det på nettsidene ikke bør være ‘knapper’ som gir direkte adgang til deling på sosiale medier. Dette nettopp for å hindre, eller i det minste heve terskelen for gjestene på nettsiden i å dele innholdet – noe som i denne sammenheng faktisk er forbudt.

Når det gjelder informasjon på nett, skiller alkoholforskriften mellom nøytrale, ikkeproduktspesifikke opplysninger og produktspesifikke opplysninger.

Nøytrale opplysninger, slik som skjenkestedets navn, adresse, åpningstider og bevillingsrettigheter underlegges ingen begrensninger med hensyn til hvor man kan publisere informasjonen. Her er det ingen produktinformasjon, kun praktisk om skjenkestedet selv. Videre kan man hvor som helst dele nøkterne ikke-produktspesifikke faktaopplysninger, for eksempel om at alkoholholdig drikk inngår som en vinpakke i et måltid.

På skjenkestedets nettsider kan man publisere nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, så fremt det er en del av en fullstendig oversikt over produktlisten. Slike opplysninger er eksempelvis om råvarer, tilvirkning, oppbevaring, bruksområder og serveringsmåte, herunder ikke-produktspesifikke bilder og andre illustrasjoner som fremstiller alkoholholdig drikk, eksempelvis bilder av tilvirkningsmåte. Grunnen til denne typen opplysninger kun skal publiseres på nettsiden er at her fremkommer spesifikk informasjon om alkoholholdig drikk. Slik informasjon skal forbruker kun ha tilgang på dersom vedkommende selv oppsøker den, noe skjenkestedet ikke kan garantere om det publiseres for eksempel på Facebook. Prisopplysninger etc. kan kun fremgå ved skjenkestedets lokaler, og publisering på nett er dermed ikke tillatt i noen form.

Det er også tillatt med nøkterne opplysninger i anledning kurs og foredrag om alkoholholdig drikk, herunder øl- og vinsmaking. Opplysningene må begrenses til de som er nødvendig for å gjøre arrangementet kjent, og det er i selve markedsføringen ikke tillatt med opplysninger om spesifikke produsenter og grossister; dette er henvist til arrangementets hjemmesider. Aldersgrensen på 18 år gjelder også for slike arrangementer, og også kravet til tydelig avgrensning. Rent fysiske arrangementer er i så måte greit i form av fysiske avsperringer og alderskontroll. Dersom skjenkestedet derimot står for et nettkurs, må man ha elektroniske løsninger for alderskontroll før kunden kommer inn i ‘kurssfæren’, aller helst gjennom en innloggingsløsning der kunden må bekrefte at alderskravet er oppfylt.

Samtlige av disse unntakene omfatter også forbud mot bruk av alkoholpositive bilder. Bortsett fra få unntak som er gjengitt over er det ikke anledning til å vise bilder av alkoholholdig drikk på noen måte i det som fremkommer på nettsidene eller i sosiale medier, altså bilder som forbruker kan assosiere med alkoholholdig drikk. Slik kan et pent dekket bord i en restaurant med tomme glass unngå å rammes av forbudet, mens det samme bordet med rød drikke i glassene er brudd på regelverket. Til sammenligning vil et tomt ølglass stående under en tappekran på en pub sannsynligvis omfattes av forbudet, selv om glasset faktisk er tomt. Dette er en direkte konsekvens av vilkåret om at ‘en ikke uvesentlig del av dem reklamen henvender seg til må antas å ville oppfatte den som alkoholreklame.’

Konklusjonen blir at jo mer privat fora du publiserer på, jo mer spillerom har du. Åpne sosiale medier skal være forbeholdt nøktern informasjon om skjenkestedet generelt, arrangementer mv. Nettsidene kan være åpne for mer informasjon om hva som serveres og nøktern produktinformasjon. Inne på lukket område, for eksempel ved innlogging i ‘kurssfære’ er bildebruken begrenset til produktbilder på nøytral bakgrunn, dog kan kursets tema gjøre visse utvidelser hva gjelder produktene. Det må således være anledning til å vise vin / øl i flere typer glass, forskjeller i fargenyanser på forskjellige typer vin / øl mv. uten at reklameforbudet brytes.

Merk at det ikke er noen begrensninger for hva man publiserer i form av priser eller annen angående matservering! Dette må gjerne deles fritt både på nettsider og sosiale medier.

En tommelfingerregel for skjenkenæringen er etter dette: Er du i tvil om et bilde eller et innlegg rammes av reklameforbudet – ikke publiser det! Det viktigste er likevel å ha en god dialog mellom kommune og skjenkenæring om hva som er tillatt og ikke. Det er mye skjønn i vurderingene, og her er det svært viktig at den enkelte kommune legger opp til en rettferdig saksbehandling i et fortsatt nytt rettsområde.

(note 1) helsedirektoratet.no/tema/alkohol#kort-om-reklameforbudet
(note 2) helsedirektoratet.no/rundskriv/alkoholloven

Publisert påwww.kommunetorget.no