ADVOKATFIRMAET BJERKE WANGBERG

En ny og for mange velkommen trend er netthandel av kolonialvarer. Enkelte kommuner har nå gitt salgsbevilling til slike nettbutikker, og man kan følgelig kjøpe alkoholholdig drikk gruppe 1 på nett og få det levert hjem på døra. Andre kommuner er mer skeptiske til slike ordninger, blant annet grunnet kontrollhensyn. Et gjennomgående spørsmål i kommunene er hvorvidt dette er en betryggende måte å selge alkohol.

Normalt sett vil en kontrollør kunne møte opp i en hvilken som helst kolonialbutikk, utgi seg som kunde og gjennomføre en skjult kontroll av om butikken overholder bevillingsvilkårene. Kontrollene gir et godt innblikk i hvordan de ansatte håndterer alkoholsalget, om de overholder aldersbestemmelsene og om de forholder seg til salgstidene. Ved hjemlevering vil slike kontroller være utelukket, ettersom det ikke lenger er et fast forretningssted å forholde seg til, men flere kunders private hjem. Følgelig vil de kontrollørene som skal undersøke om nettbutikkens utsendte overholder regelverket måtte bli med på turen, observere leveringene og kontrollere dokumentasjonen fra den enkelte sjåfør.

Ut fra opplysningene fra en av disse nettbutikkene, ser man at de har visse kontrollrutiner på plass. Bestillingene gjøres via kortløsninger som krever 18 års aldersgrense, alle ordre merkes fysisk slik at det blir lett for den som kjører ut bestillingen å se når det skal foretas legitimasjonssjekk, og slik alderskontroll logges i systemet. Videre er datasystemet organisert slik at utlevering ikke kan bestilles utenom de alminnelige salgstidene for alkoholholdig drikk, og det er ikke anledning til å bestille alkoholholdig drikk til ‘hent selv-løsning’. Det står dog ikke noe om at virksomheten krever at det er samme person som bestiller som også skal motta varene. Det er imidlertid lagt opp til alderskontroll ved levering, slik at det muligens er
et formålsløst spørsmål.

Flere kommuner har sagt nei til denne typen salgsbevilling på grunn av fare for brudd på reglene om salgstider og alderskontroll, samt vanskeliggjort kontroll av overholdelse av bevillingsvedtaket. Her kan kommunene relativt enkelt eliminere disse problemstillingene ved å aktivt benytte seg av vilkårshjemmelen i alkoholloven § 3-2. Her er det åpnet for at kommunene kan sette vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Dette betyr at de kan sette vilkår som tar sikte på å fremme alkohollovens formål, forenkle kontrollen og også å avverge skadevirkningene ved salg av alkoholholdig drikk. Vilkårene må imidlertid være relevante og rimelige sett i forhold til de interesser de skal
beskytte.

For det første vil det være et svært relevant og rimelig vilkår at man stiller krav til dokumentasjon, både for de enkelte trinnene i bestilling og levering isolert, og også for internkontrolldokumentet. På lik linje med at man kan stille vilkår om tildekning av alkoholholdig drikk etter salgstidens utløp, må man også kunne kreve at bestilling av alkoholholdig drikk på nett ikke er fysisk mulig etter samme tidspunkt. Dette krever tekniske løsninger fra nettbutikken. Likeledes må man kunne kreve en aktiv alderskontroll både ved bestilling og levering, og man må også trolig kunne kreve at det er samme person som bestiller varene som mottar de ved levering. Det må også kunne kreves dokumentasjon for at alderskontroll er gjennomført, og også for de tilfeller hvor sjåføren avviser levering på grunn av at vedkommende ikke selv er til stede, at legitimasjon ikke forevises mv. Dokumentasjonen må kunne kreves fremlagt av kommunens representanter for å gjennomføre en tilstrekkelig god kontroll.

Videre er det relevant at kontrollørene gis fysisk adgang til leveringene, slik at de kan observere hvordan alderskontroll mv. gjennomføres i praksis.

Det vil også kunne være av betydning at kommunen får tilgang til dokumentasjon om de tekniske løsningene den enkelte nettbutikk bruker for bestilling og teknisk alderskontroll, slik at man kan se at løsningene er forsvarlige og funksjonelle.

Det synes altså ikke som at salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 bør nektes for nettbutikker på grunn av frykten for manglende oppfølging og mangel på kontrollmuligheter fra kommunenes side. Det er selvsagt opp til den enkelte kommune å vurdere løsningen opp mot ressurser og egne alkoholpolitiske retningslinjer og også opp mot formålet i alkoholloven, men det er anledning til å sette vilkår som kan sikre kommunen mot flere av disse problemstillingene. Ettersom løsningen er såpass ny, vil det også være svært viktig med kommunikasjon mellom kommune og bevillingshaver, blant annet for å finne gode, praktiske løsninger. Således kan man også stille vilkår om jevnlige møtepunkter der bevillingen vurderes fortløpende. I den anledning minnes også om at en salgsbevilling gis for inntil 4 år av gangen, og kommunene kan således innvilge salgsbevilling for kortere tid som en prøveordning og så tilpasse vilkårene ytterligere dersom ordningen forlenges.

Publisert påwww.kommunetorget.no